Optikk og måleteknikk Mikromaskinering

Membraner, spalter og lineære kodere fungerer som "pupiller" og "nerver" i optiske systemer, og definerer ytelsen til presisjonsinstrumenter. Ved å bruke ultrakorte pulser (10⁻¹⁵s) og ultrahøy toppeffekt, tilbyr MONO en banebrytende løsning for produksjon av optiske komponenter. Fra ett-trinns direkteskriving av optiske skalaer i rustfritt stål til nullkonisk boring av wolframåpninger, omdefinerer vi standarder for mikro-nanofabrikasjon innen optikk.

Presisjonsåpninger og -slisser

Presisjonsåpninger og -slisser regulerer lysintensitet og bildeområde gjennom åpninger på mikronnivå. Selv om ildfaste materialer som wolfram og molybden tilbyr overlegne optiske egenskaper, er de notorisk vanskelige å maskinere uten grader eller termisk forvrengning. Teknologien vår overvinner disse utfordringene og leverer feilfrie komponenter for mikroskopi, spektrometre og medisinsk optisk utstyr.

Våre fordeler:

Materialallsidighet: Vi bearbeider vanskelige materialer som wolfram, molybden og rustfritt stål, uavhengig av hardhet.

Nullkonusteknologi: Ved å overvinne Gaussiske bjelkebegrensninger oppnår vår bjelkeformingsteknologi nullkonushull og -slisser, noe som sikrer identiske inngangs- og utgangsdimensjoner.

Feilfri kvalitet: Glatte vegger, høy sirkularitet og absolutt ingen grader eller omstøpte lag.

Lineære kodere / optiske skalaer

Lineære kodere gir posisjonstilbakemelding via lysdiffraksjon og interferens, noe som er essensielt for metrologi. Tradisjonell kjemisk etsing krever en kompleks prosess og skaper ofte ru sidevegger, noe som fører til optisk støy og dårlig signalkvalitet.

Våre fordeler:

Effektivitetsrevolusjon: Reduserer en kjemisk prosess som tar flere timer til en ett-trinns operasjon. Ingen masker, ingen forbruksvarer og intet kjemisk avfall.

Optisk forbedring: Vår «kaldablasjonsprosess» eliminerer kjemisk underskjæring. Den produserer skarpe kanter og flate rillebunner, noe som resulterer i høyere kontrast og overlegen signalkvalitet.

Presisjonsspesifikasjoner: Posisjoneringsnøyaktighet for enkeltspor